Verktøyene bak gode temaetiketter og kontekstnotater i intervjulogger
Olav Strand viser hvilke enkle verktøy og arbeidsmåter vi bruker når utdrag skal få klare temaetiketter og notater som bevarer meningen i svaret.
6 min lesetid
Utgangspunktet er et enkelt regneark
Når kursdeltakerne spør hvilket program de bør bruke til temamerking, svarer jeg nesten alltid at et ryddig regneark holder langt. Vi bruker ikke noe spesialisert system i undervisningen. Poenget er at loggen skal kunne åpnes av alle i teamet, også av klipperen som sitter med en annen maskin og et annet oppsett enn deg. Et regneark med faste kolonner gir søk, filtrering og sortering uten at noen må lære noe nytt.
Det som betyr noe, er hva du setter i kolonnene. Vi bruker tidskode, ordrett sitat, tema og kontekst, og vi lar hver rad stå for ett utdrag. Når en rad rommer to tanker, blir den vanskelig å finne igjen og enda vanskeligere å bruke riktig. Derfor øver vi tidlig på å dele opp svar der intervjuobjektet skifter retning, selv om det bare skjer midt i en setning.
I løpet av høsten ser vi at nye deltakere ofte vil bygge et mer avansert oppsett enn de trenger. Skjul fristelsen til å legge inn ti kolonner med farger og koder. En logg som er enkel nok til å føres jevnt gjennom hele opptaket, er mer verdt enn en detaljert logg som slutter halvveis.
- Én rad per utdrag, ikke per spørsmål
- Faste kolonnenavn som hele teamet kjenner
- Samme filnavn i loggen som på opptaket
Temalisten du lager før du lytter
Det viktigste verktøyet vi bruker i temamerking, er en kort temaliste som lages før du begynner å logge. Du leser deg opp på produksjonens hovedspørsmål, skriver ned fem til åtte temaer og bruker dem konsekvent. Uten en slik liste ender du med tre ulike etiketter for samme tema, og da mister søket i loggen mye av verdien sin.
Listen er ikke hugget i stein. Underveis oppdager du at et intervjuobjekt snakker om noe du ikke hadde regnet med, og da legger du til et nytt tema. Men du gjør det bevisst, og du går tilbake og sjekker om tidligere rader burde ha hatt samme etikett. Dette tar noen minutter og sparer redaktøren for mye leting senere.
Vi øver også på å holde etikettene korte og i samme form. Ett eller to ord, uten tegnsetting som kan lage problemer i søk. «Arbeidsmiljø» fungerer bedre enn «Hvordan de ansatte opplevde arbeidsmiljøet i perioden». Den lange varianten hører hjemme i kontekstnotatet, ikke i etiketten.
- Lag temalisten før første gjennomlytting
- Bruk ett til to ord per etikett
- Legg til nye temaer bevisst og gå tilbake i loggen
Kontekstnotatet som bevarer meningen
Kontekstnotatet er den kolonnen som oftest blir glemt, og den som betyr mest når et utdrag skal brukes. Et sitat kan være helt ordrett riktig og likevel misvisende hvis det er et svar på et spørsmål ingen får høre. Notatet skal fortelle hva intervjuobjektet reagerte på, om det var ironi, om svaret fortsatte på en måte som endret poenget, og om det kom etter en pause eller en avbrytelse.
Vi øver på å skrive notatene i et nøkternt språk, uten egne vurderinger. «Svarer på spørsmål om budsjettet, avslutter med at det ble løst senere» er et godt notat. «Virker irritert» er en tolkning som ikke hører hjemme der, med mindre du kan peke på noe konkret i opptaket. Redaktøren skal kunne stole på at notatet beskriver, ikke vurderer.
Marte Dahl underviser videre i hvordan kilder omtales redelig, og kontekstnotatene er stedet der dette konkret skjer. Hvis et utdrag er hentet fra en samtale som ikke var ment til publisering, eller fra en uformell passasje før kameraet gikk, bør det stå i notatet. Da vet den som klipper at utdraget krever en ekstra avklaring.
- Skriv hva spørsmålet var, også når det ikke høres
- Beskriv det du hører, ikke det du tror
- Merk passasjer som kan kreve avklaring
Farger og filter, brukt med måte
Fargekoding er et nyttig hjelpemiddel, men bare når det følger en fast regel. Vi anbefaler at deltakerne bruker farger til én ting, for eksempel å markere utdrag som er foreslått brukt i den ferdige filmen. Når farger i tillegg skal bety tema, usikkerhet og prioritet, blir loggen uleselig for alle andre enn den som laget den.
Filter er det vi bruker mest i praksis. Når loggen har en tydelig temakolonne, kan redaktøren filtrere på ett tema og se alle utdrag fra alle intervjuer samlet. Det forutsetter at etikettene er stavet likt. Én ekstra bokstav i en etikett gir en egen gruppe i filteret, og utdraget forsvinner fra oversikten uten at noen merker det før klippingen er godt i gang.
Derfor ber vi deltakerne om å bruke nedtrekksliste eller en kopiert tema fra temalisten i stedet for å skrive etikettene for hånd hver gang. Det er en liten vane som gir stor forskjell. Vi går gjennom oppsettet sammen i kurset, og deltakerne prøver det på et eget intervju før de går videre til neste modul.
- Én fast betydning per farge
- Bruk nedtrekksliste for etiketter der det er mulig
Kontroll mot opptaket før levering
Ingen logg er ferdig før den er kontrollert mot opptaket. Vi setter av tid til å stikkprøve et utvalg rader, sjekke at tidskodene stemmer, at sitatene er ordrett riktige og at etikettene passer til innholdet. Dette er et eget steg i kurset, og vi behandler det som en del av temamerkingen, ikke som et tillegg.
En praktisk metode er å lytte til utdraget med loggen foran deg og lese notatet høyt for deg selv. Hvis notatet ikke ville gitt en uvitende leser riktig forståelse av svaret, må det skrives om. Vi ser at deltakerne finner de fleste feilene akkurat her, særlig notater som var tydelige mens de skrev dem, men uklare etter en uke.
Når kontrollen er gjort, merker du loggen med dato og hvem som gjennomgikk den. Det høres byråkratisk ut, men for en redaktør som overtar et prosjekt, er det informasjon som gjør at loggen kan brukes uten ekstra spørsmål. Den som kontrollerer, tar også ansvar for at loggen sier det den skal.
- Stikkprøv tidskoder og ordrett ordlyd
- Les notatet høyt og test om det gir riktig forståelse
Gode temaetiketter og kontekstnotater krever ikke dyre verktøy. Et felles regneark, en kort temaliste laget på forhånd, nøkterne notater og en kontroll mot opptaket gjør det meste av jobben. Det som skiller en nyttig logg fra en vanskelig logg, er vanene dine, ikke programvaren. Øv på de små rutinene først, så blir resten enklere.
Olav Strand
Instruktør, tidskoder og klippearbeidOlav har bakgrunn fra videoklipping og viser hvordan gode logger sparer tid i etterarbeidet.
Les også
Sjekkliste før du bestemmer hvordan utdragene skal merkes
Før du velger temaetiketter og skriver kontekstnotater bør du ha svar på noen få spørsmål. Her er listen vi går gjennom før en logg tas i bruk.
Redaksjonell gjennomgang av loggen før høstens leveranser
Når høstens produksjoner presser på, lønner det seg å sette av tid til å lese loggen mot opptaket. Ingrid Haugen går gjennom hva som bør sjekkes først, og hva som kan vente.
Send oss en melding
Skriv til oss: post@journopulz.no