Sjekkliste før du bestemmer hvordan utdragene skal merkes

Hvorfor bestemme dette før du begynner å merke

Temamerking og kontekstnotater ser enkle ut, men de valgene du tar de første timene, følger loggen helt til klippingen er ferdig. Hvis etikettene endrer seg underveis, ender du med to navn på samme tema, og redaktøren søker forgjeves etter utdraget som egentlig finnes der. Derfor bruker jeg en kort sjekkliste før jeg åpner det første opptaket.

I kurset øver du på å gi utdrag klare temaetiketter og notater som bevarer meningen i svaret. Det forutsetter at du vet hvem som skal bruke loggen, hva de skal lete etter og hvor mye de trenger å lese for å forstå et sitat. Listen under hjelper deg å svare på det i riktig rekkefølge, mens det fortsatt er billig å ombestemme seg.

Ta deg tid til dette i begynnelsen. En halv time med avklaring før du starter sparer ofte flere timer med ommerking når loggen er halvveis ferdig.

Hvem skal lese loggen, og hva leter de etter

Første punkt på listen er leseren. En klipper som skal finne et bestemt svar på sekunder trenger korte, forutsigbare etiketter. En redaktør som vurderer hele intervjuet trenger kanskje fyldigere notater som viser hvordan samtalen utviklet seg. Spør produsenten hva utdragene skal brukes til, og skriv svaret øverst i dokumentet slik at alle som overtar arbeidet, ser det.

Dernest må du vite om flere personer skal søke i samme logg. Da må etikettene fungere uten at du sitter ved siden av og forklarer dem. Test det ved å se på tre etiketter og spørre deg selv om en person som ikke har hørt intervjuet, ville forstått hva som ligger bak. Er svaret nei, er etiketten for kryptisk.

Spør til slutt om det finnes temaer prosjektet allerede bruker i manus eller disposisjon. Å gjenbruke de ordene gjør at loggen og manuset peker på det samme.

• Hvem leser loggen, og hva skal de bruke den til
• Skal flere søke i samme dokument
• Finnes det temaer fra manus du bør bruke

Hvor mange temaer, og hvor brede

Neste spørsmål er størrelsen på etikettlisten. For få og for brede temaer gir lange treffsett der alt havner under «bakgrunn». For mange og for smale temaer gir en liste ingen husker, og du begynner å improvisere. Jeg starter gjerne med en liten liste utledet fra spørsmålene intervjueren stilte, og utvider bare når et svar tydelig ikke passer noe sted.

Bestem også hvordan du håndterer utdrag som berører flere temaer. Noen velger ett hovedtema og et sekundært, andre lar et utdrag stå med to etiketter. Begge deler går an, men velg én regel og bruk den gjennom hele loggen. Ulike regler fra rad til rad gjør søk upålitelige.

Skriv listen med korte forklaringer ved hver etikett, én setning om hva som hører hjemme under den og hva som ikke gjør det.

Hva et kontekstnotat må inneholde

Et kontekstnotat finnes for å hindre at et sitat blir lest på en annen måte enn det ble sagt. Det skal si hva spørsmålet var, om svaret var en reaksjon på noe tidligere i samtalen, og om taleren la inn forbehold rett før eller etter utdraget. Du trenger ikke en fortelling, bare nok til at en klipper forstår hva som står rett utenfor utdraget.

Sjekk også tonen. Ironi, nøling og avbrytelser går tapt i en skriftlig rad, men kan endre betydningen helt. Et kort notat som «sa dette etter lang pause» eller «svarte på oppfølgingsspørsmål om budsjettet» gjør forskjellen. Hold deg til det du faktisk hører i opptaket, ikke til det du tror taleren mente.

Skill alltid mellom det som er sagt og det som er din tolkning. Tolkninger hører hjemme i et eget felt, merket som dine, slik at redaktøren kan velge å se bort fra dem.

• Hva spørsmålet var
• Hva som ble sagt rett før og etter
• Forbehold, nøling eller ironi
• Dine tolkninger i eget, merket felt

Navn på etiketter og faste kolonner

Før du setter i gang, bestem hvordan etikettene skrives. Bruk samme ordform hver gang, enten entall eller flertall, og unngå synonymer som «økonomi» og «penger» for samme tema. Velg også hvilke kolonner loggen skal ha, og hold rekkefølgen lik fra fil til fil. Klippere som søker i flere logger i samme prosjekt blir raskt frustrerte når kolonnene flytter seg.

Sett et fast filnavn som viser prosjekt, taler og opptaksdato, og legg tidskodene i samme format overalt. Dette er småting, men det er nettopp dem et søk stoler på. Har du valgt noe annet enn teamets vanlige mal, skriv ned hvorfor, slik at andre ikke retter det tilbake uten å vite grunnen.

Les gjennom de ti første radene med friske øyne før du fortsetter. Det er her uklarhetene i reglene dine viser seg.

Siste kontroll før du setter i gang

Når punktene over er avklart, gjør en prøve på fem minutter av opptaket. Merk utdragene, skriv notatene og be en kollega finne et gitt svar kun ved hjelp av loggen. Klarer vedkommende det raskt og uten å spørre deg, er oppsettet godt nok. Gjør hun det ikke, er det billigere å justere nå enn etter to timer.

Avtal også hvem som gjør den redaksjonelle gjennomgangen, og når. En logg som ikke kontrolleres mot opptaket, bærer feil videre uten at noen merker det. Gjennomgangen er et eget tema i kurset, men beslutningen om at den skal skje tas her, før arbeidet begynner.

Når du har svar på alt dette, kan du merke med ro. Du vet hvem du skriver for, hvilke ord du bruker og hvordan du viser hva som faktisk ble sagt.

• Test oppsettet på fem minutter av opptaket
• La en kollega finne et svar uten hjelp
• Avtal hvem som gjennomgår loggen