Slik bygger vi en sitatlogg rad for rad, bak kulissene

Første gjennomlytting uten å skrive

Når jeg får et nytt intervjuopptak, begynner jeg ikke med å skrive. Jeg hører gjennom de første minuttene med hodetelefoner, uten tastatur, for å få et inntrykk av taleren, tempoet og lydkvaliteten. Det høres ut som tidsbruk, men det sparer tid senere. Når du vet at taleren sluker endestavelser, eller at lyden dupper når hun snur seg mot vinduet, vet du hvor du må være ekstra nøye.

Jeg noterer bare tre ting på et eget ark: filnavn, hvem som snakker, og om det er deler av opptaket som er vanskelige å høre. Deretter åpner jeg loggen. Et fast utgangspunkt gjør at jeg ikke improviserer kolonner midt i arbeidet, noe som alltid straffer seg når en klipper skal søke i dokumentet uker senere.

• Hør først, skriv etterpå
• Noter filnavn og taler før første rad
• Marker svake lydpartier i margen

Hva som står i en rad

Hver rad i loggen har fire deler: tidskode, ordrett sitat, tema og kontekst. Tidskoden peker på stedet der sitatet begynner, ikke omtrent der det skjer. Jeg setter den helt til setningsstart, slik at klipperen kan hoppe dit og høre hele ytringen uten å spole tilbake. Sitatet skrives slik det ble sagt, også med nølinger som endrer tonen.

Temakolonnen bruker få, faste etiketter som hele teamet kjenner. Kontekstkolonnen er der jeg skriver hva som ble spurt om, og om taleren svarte på det eller svingte av. Uten den kolonnen kan et fint utdrag bli feiltolket når det står alene i en tidslinje.

• Tidskode ved setningsstart
• Sitat ordrett, ikke pent omskrevet
• Faste temaetiketter for hele prosjektet
• Kontekst: hva ble spurt, hva ble svart

Tidskoder som tåler klippearbeid

Olav-erfaringen fra klipperommet har lært meg at en tidskode bare er nyttig hvis den stemmer med filen klipperen faktisk åpner. Derfor skriver jeg filnavnet inn i loggen, og jeg bruker samme tidskodeformat gjennom hele prosjektet. Hvis ett intervju bruker timer, minutter og sekunder og et annet bare minutter, oppstår det feil som ingen oppdager før i monteringen.

Når et intervju er delt over flere filer, fører jeg hver fil som egen blokk med eget filnavn øverst. Jeg lar aldri tidskoden løpe videre over filgrensen. Det er mindre elegant på papiret, men det betyr at ingen må regne seg frem til hvilken fil et sitat hører til.

Når sitatet ikke passer i én rad

Av og til strekker et svar seg over flere minutter, og det viktigste ligger midt i. Da deler jeg svaret i flere rader, hver med egen tidskode, og lar kontekstkolonnen vise at de hører sammen. En nøkkelsetning kan bare forstås riktig hvis man ser at taleren først la inn et forbehold to minutter før.

Jeg fører også inn avbrytelser, latter og pauser når de påvirker meningen. Hvis taleren stopper opp før hun svarer på et vanskelig spørsmål, kan det være en del av historien. Jeg legger ikke tolkning i det, men jeg skriver at pausen fant sted, slik at redaktøren selv kan vurdere det.

• Del lange svar i flere rader
• Knytt radene sammen i kontekstkolonnen
• Før inn pauser som endrer meningen

Kontroll mot opptaket før levering

Før loggen går videre, spiller jeg gjennom den mot opptaket med en tilfeldig, men bred stikkprøve. Jeg hopper til tidskoder fra begynnelse, midte og slutt, og sjekker at sitatet stemmer ord for ord og at tidskoden treffer riktig sted. Finner jeg én feil, går jeg gjennom flere rader rundt den, for feil kommer sjelden alene.

Til slutt leser jeg temaetikettene i sammenheng, uten sitatene. Hvis to etiketter betyr det samme, slår jeg dem sammen. Hvis én etikett har blitt et samlebegrep for alt, deler jeg den. En logg som er lett å søke i, er en logg der etikettene faktisk skiller utdragene fra hverandre.

Det redaktøren ser når alt er på plass

Resultatet er et dokument en redaktør kan åpne uten forklaring. Hun søker på et tema, ser tre rader, hopper til tidskoden og hører sitatet i sin rette sammenheng. Hun trenger ikke å spørre meg hva taleren mente, fordi kontekstnotatet allerede svarer på det.

Det er dette vi trener i kurset: ikke å skrive fort, men å skrive slik at andre kan stole på det de finner. Presisjon i hver rad er det som gjør at loggen kan brukes av andre enn den som laget den, også lenge etter at opptaket ble gjort.