Sjekkliste før du bestemmer deg: fra opptak til transkripsjon
Før du setter i gang med transkripsjonen bør du gå gjennom noen spørsmål om lydfilene, talerne og formatet. Her er sjekklisten vi bruker i undervisningen, med begrunnelse for hvert punkt.
5 min lesetid

Hvorfor en sjekkliste før du starter
De fleste feil i en transkripsjon oppstår ikke under skrivingen, men før den. En lydfil som er brukket, en taler som aldri ble identifisert eller en avtale om format som ingen husker, koster mer tid senere enn den ville gjort å avklare på forhånd. I disse høstukene, når mange team er midt i etterarbeid etter sommerens opptak, ser jeg dette oftere enn ellers.
Sjekklisten under er laget for deg som skal bestemme om et intervjuopptak er klart til å transkriberes, og hvordan du bør gå frem. Den erstatter ikke kurset, men den gir deg en rask ryddig oversikt. Hvert punkt har en kort begrunnelse, slik at du kan vurdere selv om det gjelder for din produksjon, og hoppe over det som ikke passer.
Er lydfilene klare til å brukes
Begynn med selve filene. Åpne hver fil og lytt til begynnelsen, midten og slutten, ikke bare de første sekundene. Sjekk at lengden stemmer med det du forventer, at det ikke er hull i opptaket, og at lyden ikke klipper eller bråker så mye at ord forsvinner. Hvis intervjuet er tatt opp på flere spor, avgjør hvilket spor som skal være referanse.
Gi filene navn som lar seg sortere, for eksempel med prosjekt, dato og taler. Ta en sikkerhetskopi før du endrer noe. Mange vil støyfjerne eller normalisere lyden først, men det er lurt å beholde originalen urørt, slik at du alltid kan kontrollere en usikker passasje mot det som faktisk ble sagt.
- Lytt til hele filen, ikke bare starten
- Kontroller at lengden stemmer og at det ikke er hull
- Behold originalen urørt, bearbeid en kopi
- Bruk filnavn som kan sorteres
Vet du hvem som snakker
Taleridentifikasjon virker enkel, men blir ofte forsømt. Lag en kort liste over alle som deltar, med navn slik det skal skrives og rolle i saken. Avklar om alle har sagt ja til å bli sitert med navn, eller om noen skal omtales mer generelt. Det er lettere å bestemme dette før du har skrevet ti sider enn etterpå.
Lytt gjennom de første minuttene og noter hvordan hver stemme høres ut, slik at du kjenner dem igjen når to personer snakker i munnen på hverandre. Bruk gjerne faste forkortelser eller etiketter gjennom hele dokumentet. Er du usikker på hvem som sa noe, marker det tydelig i stedet for å gjette. En feil tilskrivning av et sitat er verre enn et merket hull.
Hvor ordrett skal teksten være
Bestem hvor tett transkripsjonen skal følge talen. En ren, lesbar versjon fjerner fyllord, gjentakelser og avbrutte setninger, mens en ordrett versjon beholder dem. Begge har sin plass, men du må velge på forhånd, og redaktøren bør vite hvilken du leverer. Hvis noen skal sitere direkte i en film, er det ordrette ofte tryggest å ha tilgjengelig.
Uansett valg gjelder én regel: meningen skal ikke endres. Når du retter en setning for å gjøre den lesbar, spør deg om taleren ville kjent seg igjen. Ta med pauser og tonefall bare når de endrer betydningen, for eksempel ved ironi. Skriv i så fall en kort merknad i hakeparentes, og bruk samme skrivemåte hele veien.
- Velg ren eller ordrett versjon før du begynner
- Fortell redaktøren hvilken du leverer
- Merk ironi og usikre passasjer i hakeparentes
Hva skal følge med transkripsjonen
Spør hva mottakeren faktisk trenger. Klipperen vil ha tidskoder som er enkle å finne igjen, redaktøren vil ha et dokument som kan leses fra start til slutt. Sjekk om det er fast mal i produksjonen, med kolonner og filnavn, og følg den fra første linje i stedet for å bygge om til slutt.
Avtal også hvor og hvordan filen leveres, hvem som har rett til å endre i den, og hvem som svarer på spørsmål underveis. Her hjelper det å ha en kort notis med kontekst: hvem intervjuet er med, hva det handler om og hva som skal brukes til. Da slipper mottakeren å gjette seg til det du allerede vet.
Siste kontroll før du setter i gang
Før du skriver den første setningen, gå raskt gjennom listen en gang til. Har du hele og trygge filer, en oversikt over talerne, et valgt detaljnivå og en avtalt leveranse? Hvis ett av punktene mangler, bruk ti minutter på det nå. Det er tiden du sparer mest på.
Sett også av tid til en gjennomlytting etter at teksten er ferdig. Les transkripsjonen mens du hører på opptaket, og stopp ved alt som virker usikkert: navn, tall, fagord og setninger som kan tolkes to veier. Merk det du ikke får bekreftet, og lever det tydelig merket. En ærlig åpen spørsmålsliste er bedre enn en glatt tekst med skjulte feil.
- Filer kontrollert og sikkerhetskopiert
- Talere identifisert og navn avklart
- Detaljnivå valgt og kommunisert
- Leveringsformat og mottaker avtalt
En sjekkliste gjør ikke selve transkriberingen raskere, men den fjerner de små uklarhetene som stjeler mest tid. Når filene er kontrollert, talerne kjent, detaljnivået valgt og leveransen avtalt, kan du skrive i ro og fokusere på meningen. Bruk listen som utgangspunkt, tilpass den til produksjonen din og legg til punkter du lærer underveis. Over tid blir den en fast del av arbeidet.
Marte Dahl
Instruktør, kontekst og kildebrukMarte underviser i hvordan sitater settes i riktig sammenheng og hvordan kilder omtales redelig.
Les også

Loggen som tåler vinterens redigering: tidskoder og sitater i høstmånedene
Når høstens produksjoner går mot klipperom og frister, lønner det seg å stramme inn loggen. Her er rådene mine for rader med tidskode, ordrett sitat, tema og kontekst.

Nytt i kurset: redaksjonell gjennomgang før loggen går videre
Vi har gjort den redaksjonelle gjennomgangen til en egen, avsluttende del av kurset. Her ser du hva den omfatter, hvordan en gjennomgang foregår, og hva du sitter igjen med.

Verktøyene vi bruker fra lydfil til ferdig transkripsjon
Marte Dahl går gjennom metodene og hjelpemidlene i kurset om transkribering: hvordan lydfilen klargjøres, hvordan talere skilles, og hva som gjør teksten lesbar for redaktøren.
Send oss en melding
Skriv til oss: post@journopulz.no