Loggen som tåler vinterens redigering: tidskoder og sitater i høstmånedene

Hvorfor loggen bør strammes inn nå

Midt på høsten fylles kalenderen hos de fleste videoteam. Intervjuene fra sensommeren skal bli til innslag, dokumentarer og kundefilmer før mørketiden setter inn, og det er sjelden loggen som får mest oppmerksomhet når tiden er knapp. Likevel er det loggen som avgjør hvor lang tid redaktøren bruker på å lete.

Jeg underviser i kontekst og kildebruk, og ser det samme hver sesong: loggene blir slurvete akkurat når det er mest å gjøre. Tidskodene blir grove, sitatene blir omskrevet fra hukommelsen, og temaene får navn som bare den som loggførte forstår. Tre uker senere er ingen sikre på hva som faktisk ble sagt.

Rådene under tar for seg hver kolonne i en logg for seg. De passer for deg som bygger rader med tidskode, ordrett sitat, tema og kontekst, og som vil at arbeidet skal tåle at noen andre åpner filen i desember.

Tidskoden: ett fast format og ett fast startpunkt

Velg ett format for tidskoder og hold deg til det gjennom hele prosjektet. Timer, minutter og sekunder holder for de fleste intervjuer, og hvis klipperen jobber med bilderuter, avtaler dere det før første rad skrives. Det verste er en logg der noen rader viser minutter fra start og andre viser tidskoden fra kameraet.

Avklar også hva tidskoden peker på. Skal den vise starten på svaret eller starten på selve setningen? Jeg anbefaler å sette den noen sekunder før sitatet begynner, slik at klipperen får med åndedrettet og ikke bare det som blir igjen etter at utdraget er klippet ut.

Merk hvilken fil raden hører til. I et prosjekt med flere kameraer og lydspor blir tidskoden uten filnavn raskt verdiløs, og da er det like raskt å høre gjennom opptaket på nytt.

• Ett tidskodeformat i hele prosjektet
• Tidskoden settes noen sekunder før svaret starter
• Filnavnet står i samme rad eller i en egen kolonne

Det ordrette sitatet: skriv det som sagt, merk det som usikkert

Kolonnen for sitatet skal gi det som ble sagt, ikke det som ble ment. Behold nølinger som endrer meningen, og la være å pynte på grammatikken. Hvis du må korte ned, marker utelatelsen tydelig, slik at redaktøren vet at setningen har en fortsettelse som ikke står i loggen.

Når du er usikker på et ord, skriv det du tror du hørte, og sett en markering rundt det. En uttalt tvil i loggen er langt bedre enn en sikker feil som siden havner i en teksting. Kontroller tall, navn og stedsnavn mot opptaket én gang til, for det er der feilene gjør mest skade.

Unngå å lime inn hele svar. En rad bør romme én tanke. Lange svar deles i flere rader, hver med sin tidskode, og da kan klipperen hente nøyaktig det som trengs uten å høre gjennom resten.

Tema og kontekst: kolonnene som sparer redaktøren mest tid

Temaetiketten skal være kort og brukes likt gjennom hele loggen. Lag en liten liste over etiketter før du begynner, og legg til nye bare når det er nødvendig. Da kan redaktøren sortere eller søke og få samlet alt som handler om for eksempel vinterdrift, uten å måtte gjette seg til variasjoner.

Konteksten er kolonnen mange hopper over, og den er den viktigste for meningen. Skriv hva spørsmålet var, om svaret var en reaksjon på noe, og om intervjuobjektet la til en forbehold senere i samtalen. Et sitat kan høres bestemt ut alene og lyde helt annerledes når du kjenner forutgående spørsmål.

Hold konteksten saklig. Den er ingen vurdering av om svaret var godt, men en beskrivelse som gjør at utdraget kan brukes redelig av noen som ikke satt i rommet.

• Fast etikettliste laget før loggingen starter
• Kontekst: spørsmålet, reaksjonen og eventuelle forbehold

Rutinen for de kommende ukene

Når tempoet øker, hjelper det å ha en fast rekkefølge. Før hvert intervju lager du en tom logg med riktige kolonner og navngir filen etter prosjekt, intervjuobjekt og dato. Loggfør så snart opptaket er overført, mens du fortsatt husker stemningen i rommet, og ikke la hele stabelen ligge til fristen nærmer seg.

Sett av tid til en gjennomlytting av de radene redaktøren sannsynligvis kommer til å bruke. Du trenger ikke kontrollere alt med samme intensitet, men utdrag som skal inn i det ferdige innslaget fortjener et ekstra lytt mot opptaket. Avvik rettes i loggen med en gang, ikke i klipperommet.

Lagre også versjoner. Når redaktøren ber om endringer midt i arbeidet, er det betryggende å kunne se hva som ble endret og når, og å ha en eldre fil å gå tilbake til hvis noe skulle bli borte.

Små vaner som gjør loggen lett å overta

En logg skal kunne leses av en som ikke var med. Det betyr at forkortelser forklares øverst i filen, at navn på personer skrives likt hver gang, og at kolonnene alltid står i samme rekkefølge. Slike detaljer virker bagatellmessige til den dagen en kollega overtar prosjektet midt i en travel uke.

Skriv gjerne en kort merknad øverst om hva som er ferdig kontrollert og hva som gjenstår. Da vet klipperen hvilke rader som er sikre og hvilke som bør dobbeltsjekkes før de brukes. Det tar ett minutt å skrive og kan spare en halv time senere.

Til slutt: la loggen være et arbeidsverktøy, ikke et arkiv for sin egen skyld. Den er god når den får redaktøren til å finne riktig utdrag raskt og bruke det med meningen i behold.

• Forkortelser forklares øverst
• Navn skrives likt hver gang
• Status for kontroll står i en merknad