Verktøyene vi bruker fra lydfil til ferdig transkripsjon

Utgangspunktet er lydfilen, ikke teksten

Når vi underviser i overgangen fra opptak til transkripsjon, begynner vi alltid med filen. En transkripsjon blir aldri bedre enn lyden den bygger på, og mange feil som dukker opp sent i et prosjekt kan spores tilbake til en fil som aldri ble sjekket. Kursdeltakerne lærer derfor å lytte gjennom de første minuttene før de skriver et eneste ord, slik at de vet hva de har å gjøre med.

Vi ber dem notere filnavn, varighet og hvilket utstyr som er brukt, så langt det er kjent. Et intervju tatt opp med mikrofon på kameraet krever en annen arbeidsmåte enn ett med separat mikrofon på hver person. Denne vurderingen tar ofte under ti minutter, men den avgjør hvor mye tid transkripsjonen kommer til å kreve.

• Lytt gjennom begynnelsen og slutten før du starter
• Noter filnavn og varighet i toppen av dokumentet
• Merk steder der lyden er svak eller støyfull

Klargjøring av lydfiler i praksis

Klargjøring betyr i vår undervisning noen enkle, gjentakbare handlinger. Filen kopieres, originalen røres ikke, og arbeidskopien får et navn som følger en fast mal med prosjekt, person og opptaksnummer. Hvis det finnes flere filer fra samme intervju, settes de i rekkefølge, og samlet tid regnes ut slik at tidskodene senere stemmer.

Dernest justerer vi avspillingen. De fleste lydspillere lar deg senke tempoet litt uten at stemmen blir uforståelig, og et par taster for å hoppe noen sekunder tilbake gjør at du slipper å ta hendene fra tastaturet. Vi viser deltakerne hvordan de setter opp dette én gang, slik at det sitter for resten av arbeidsdagen og for neste intervju.

• Arbeid alltid i en kopi av originalfilen
• Bruk en fast navnemal for alle filer
• Sett opp hurtigtaster for pause og hopp tilbake

Å skille talere uten å gjette

Taleridentifikasjon er et område der det er fristende å gjette. Vi lærer deltakerne å bruke det som faktisk finnes: introduksjonen i opptaket, navn som nevnes, og skiftet i stemmeleie. Før arbeidet starter lages en liten taleroversikt med navn, rolle og en kort stemmebeskrivelse, og den ligger åpen ved siden av transkripsjonen hele veien.

Når to personer snakker i munnen på hverandre, skriver vi begge ytringene med tydelig markering i stedet for å velge én. Er man usikker på hvem som sa hva, settes en åpen merknad i teksten, og spørsmålet tas med til gjennomgangen. En ærlig merknad er mer verdt for redaktøren enn en sikker, men feil, tilskrivning.

• Lag taleroversikt før du begynner å skrive
• Marker overlapp i stedet for å velge én taler
• Bruk åpne merknader når du er usikker

Rene, lesbare linjer med fast skrivemåte

Vi underviser i ren transkripsjon: fyllord og falske starter fjernes når de ikke bærer mening, mens setninger ellers står slik de ble sagt. Grensen er viktig. Dersom en tvil, en pause eller en latter endrer hvordan svaret skal forstås, tas det med i klammer. Deltakerne øver på å vurdere dette fra sak til sak i stedet for å følge en mekanisk regel.

Skrivemåten holdes lik gjennom hele dokumentet. Tall, titler, steds- og personnavn skrives på én måte, og en kort liste over valgene følger med filen. Det gjør at neste person som åpner transkripsjonen, enten det er en kollega eller en klipper, slipper å tolke hvorfor samme navn er stavet to ganger.

• Fjern fyllord kun når meningen bevares
• Ta med pauser og latter i klammer når de teller
• Før en kort liste over skrivevalg

Hjelpemidlene vi faktisk anbefaler

Vi anbefaler ikke ett bestemt program. Det deltakerne trenger er en lydspiller med justerbart tempo, et tekstdokument eller regneark der tidskoder kan limes inn raskt, og gode hodetelefoner som lukker ute støy. Det siste undervurderes ofte, men forskjellen på åpne og lukkede hodetelefoner merkes når en stemme drukner i bakgrunnsstøy.

Vi viser også hvordan man bruker søk i dokumentet til å kontrollere navn og begreper som går igjen. Når et fagord er stavet på tre måter, finner søk det på sekunder. Verktøyene er enkle med vilje: jo færre trinn mellom lyd og tekst, desto færre steder å miste en tidskode eller en nyanse underveis.

• Lydspiller med tempokontroll og tastatursnarveier
• Lukkede hodetelefoner for svak eller støyfull lyd
• Søk i dokumentet for å samkjøre navn og fagord

Fra transkripsjon til noe redaktøren kan bruke

Til slutt leses transkripsjonen mot lyden, ikke bare mot seg selv. Vi ber deltakerne gå gjennom et utvalg av steder, særlig de de var usikre på, og høre dem på nytt. Det fanger mange av feilene som ellers først oppdages når en redaktør stusser over en setning som ikke gir mening.

Resultatet er en fil som kan leveres videre som grunnlag for tidskoder, temamerking og sitatlogg, som behandles i andre deler av pensum. Vi lover ikke at en nybegynner lager en feilfri transkripsjon første gang. Det vi lover er en arbeidsmåte som gjør feil synlige tidlig, og som gir deg noe konkret å forbedre fra intervju til intervju.