Ordrett, rentskrevet og utskrift: hva betyr det i en transkripsjon?

Tre ord som ofte blandes sammen

Når et videoteam bestiller en transkripsjon, hender det at bestiller og skriver tenker på hver sin ting. Ordrett, rentskrevet og sammendrag høres like ut i en travel produksjonsuke, men de gir tre ulike dokumenter. Jeg underviser i kontekst og kildebruk, og de fleste misforståelsene jeg ser, starter akkurat her, før noen har skrevet en eneste linje.

Ordrett betyr at alt som blir sagt, står på papiret: nølinger, gjentakelser, avbrutte setninger og småord. Rentskrevet betyr at teksten er gjort lesbar uten å endre innholdet. Et sammendrag er skriverens egen gjengivelse. Bare de to første kan brukes som grunnlag for sitat, og det er en forskjell man bør ha avklart før lydfilen åpnes.

• Ordrett: alt som sies, også nølinger og gjentakelser
• Rentskrevet: lesbart, men meningen og ordvalget er bevart
• Sammendrag: skriverens egen gjengivelse, ikke egnet som sitat

Ordrett: når hvert ord skal med

En ordrett transkripsjon er riktig valg når formuleringen selv er saken. Det gjelder intervjuer der en uttalelse kan bli omstridt, der tonen i svaret sier noe, eller der redaktøren trenger å se hvor kilden nølte. Da skal «eh», pauser og selvkorrigeringer med, ofte markert på en enhetlig måte slik at leseren skjønner at det er lyd og ikke skrivefeil.

Ulempen er at teksten blir tung å lese, og at lange svar kan se rotete ut selv når kilden snakket helt flytende. Derfor bør ordrett brukes bevisst og ikke som standard. I kurset øver vi på å merke av hvilke deler av et opptak som krever denne nøyaktigheten, og hvilke som tåler en lettere behandling uten at noen mister noe viktig.

Rentskrevet: lesbart uten å endre meningen

Rentskrevet er det de fleste videoteam trenger til daglig. Fyllord og tydelige gjentakelser fjernes, halve setninger får en ordstilling som går an å lese, men ordvalget forblir kildens eget. Skriveren legger ikke til noe, bytter ikke ut ord med finere ord og glatter ikke over en uttalelse som var uklar fra starten av.

Grensen er smalere enn mange tror. Fjerner du «jeg tror» fra en setning, har du endret hvor sikker kilden var. Stryker du en pause før et svar, kan du ta bort noe som betydde noe. Jeg ber derfor deltakerne alltid sette seg en regel de kan forklare høyt: dette fjerner jeg, dette beholder jeg, og slik skriver jeg det ned i loggen.

• Fyllord og rene gjentakelser kan gå ut
• Modale uttrykk som «kanskje» og «jeg tror» beholdes
• Hensiktsmessige pauser kan markeres med en kort merknad

Hvorfor sammendrag ikke er et sitatgrunnlag

Et sammendrag er nyttig for å få oversikt over et langt opptak, men det er skriverens tolkning. Når en klipper eller redaktør senere bruker en setning derfra som om kilden hadde sagt den, har gjengivelsen byttet eier uten at noen la merke til det. Slike feil dukker ofte først opp i etterarbeidet, når det er dyrt å rette dem.

Den enkleste vanen er å skille radene i loggen tydelig: én kolonne for ordrett sitat, en annen for kontekst og egne notater. Da ser alle som åpner dokumentet hva som er kildens ord og hva som er skriverens. Jeg anbefaler å aldri la de to blandes, selv ikke i en travel produksjon der det virker raskere å skrive bare ett felt.

Slik avklarer du nivået før du starter

Før noen begynner å skrive, bør teamet være enige om tre ting: hvilket nivå transkripsjonen skal ha, hvordan uklare passasjer markeres, og hvem som avgjør tvilstilfeller. Det tar ti minutter å skrive ned, og sparer ofte en hel arbeidsdag med omskriving. Ta det med i notatene som følger lydfilene fra første dag.

I praksis holder en kort linje øverst i dokumentet: «rentskrevet, uklart merkes [uhørbart + tidskode], tvil sendes til redaktør». Da vet både skriver og leser hva de har foran seg. Har prosjektet flere skrivere, blir dette fellesnevneren som gjør at dokumentene ligner hverandre, og at en klipper kan søke i dem uten å lure på hvilke regler som gjelder.

• Velg nivå: ordrett eller rentskrevet
• Bestem hvordan uklare passasjer skal merkes
• Avklar hvem som tar avgjørelsen ved tvil

Et eksempel fra et vanlig intervju

Tenk deg at en kilde sier: «Altså, vi, eh, vi tenkte vel at det kanskje kunne gå, men vi var ikke helt sikre.» Ordrett beholder alt. Rentskrevet blir: «Vi tenkte vel at det kanskje kunne gå, men vi var ikke helt sikre.» Merk at «vel», «kanskje» og «ikke helt sikre» er bevart, fordi de bærer usikkerheten i svaret.

Et sammendrag ville kanskje skrive «Kilden var usikker på om det ville gå». Det er en fair oppsummering, men det er ikke et sitat. Tre ulike dokumenter, tre ulike bruksområder, og det er skriverens jobb å vite hvilket av dem redaktøren faktisk har bedt om. Spør heller en gang for mye enn å levere feil type tekst.